©2018 by Diginn

  • lillbeathehaapnes

Bokintervju med Jan Ole Similä


Jan Ole Similä er førsteamanuensis i organisasjonsfag ved Nord universitet. Sammen med kollega Knut Ingar Westeren og tre andre internasjonale forskere har han undersøkt hvordan virksomheter forvalter kunnskapen om egen produksjon for å bedre egen konkurransesituasjon.


Innovasjon i kyllingproduksjon

Studien inkluderer fem ulike bedrifter som driver kyllingproduksjon i Norge, Danmark, Brasil, Kuwait og Sri Lanka. Prosessen med produksjon av kylling er lik over hele verden, dermed hadde de en unik mulighet til å studere hvordan bedrifter i ulike kulturer bruker kunnskap for å kunne bedre egen konkurranseevne.


- Det «tradisjonelle firmaet» har behov for å fokusere på innovasjon, og er avhengig av effektiv kunnskapshåndtering for å forbedre produktiviteten, sier Similä.


Funnene er publisert i boken «Competitiveness and Knowledge: An International Comparison of Traditional Firms». Forskningsspørsmålet som behandles gjennom hele boka er: «Hvordan bruker lokale bedrifter kunnskap for å konkurrere i en stadig mer globalisert verden


Kultur og maktavstand

En viktig konklusjon er at kulturelle særtrekk i et samfunn, som også gjenspeiles i måten ting gjøres på i bedrifter, er noe vi skal ha med oss når vi diskuterer bedrifters konkurranse- og innovasjonsevne. Studien viste blant annet at den danske bedriften var best på innovasjon av de fem undersøkte bedriftene. En forklaring er at Danmark (og Norge) er egalitære samfunn. Maktavstanden mellom leder og underordnede er liten. Det koster oss lite å være uenige med sjefen. En kultur preget av liten maktavstand, hvor ledere ikke er redd for å bli utfordret, åpner opp for at flere kan ta ansvar for å bidra til virksomhetens utvikling, herunder også i innovasjonsprosessene.


I Kuwait, Sri Lanka og Brasil er det en annen kultur. Maktavstanden er større. Dette påvirker selvfølgelig måten man kommuniserer på og måten man arbeider på. Ansatte inviteres ikke inn i, og tar heller ikke egne initiativ for å ta del i virksomhetens utviklingsprosesser. Å utfordre ledere i kulturer med stor maktavstand, kan i verste fall føre til at ansatte mister jobben.

- Kulturer som er preget av stor maktavstand utnytter ikke innovasjonspotensialet hos ansatte på samme måte som i vår kultur, og grunnleggende kulturelle trekk i et samfunn endrer du ikke over natta, sier Similä.


Stiller spørsmål ved etablerte teorier

Både studenter og praktikere bør stille spørsmål ved etablerte teorier, selv om det er nobelprisvinnere som regnes som guruer innenfor sine fagfelt som er sentrale bidragsytere. Similä har dratt store veksler på transaksjonskostnadsteori, hvor nobelprisvinner Oliver Williamson er den store guruen. I prosessen med å rendyrke noen poenger, velger teoriutviklerne bort elementer som kunne bidratt til ytterligere å øke teoriens forklaringskraft. Eksempelvis har Williamson bevisst valgt bort kultur som noe som kan påvirke valg av styringsstruktur.


- For å kunne forklare forskjeller vi har erfart, har det vært avgjørende for oss å inkludere kulturelle variabler i analysene, sier Similä.

22 views