©2018 by Diginn

  • lmolden3

Er bitcoin en god ide?



Lite har skapt mer «buzz» en kryptovaluta det siste året. Og for omtrent ett år siden var verdien av den mest fremtredende av disse elektroniske myntene – BitCoin - på nesten 20 000 USD pr stykk. Mange tidlige investorer i BitCoins ble millionærer på papiret og var ikke fremmede for å stå frem i en aura av sin egen genialitet. For andre var det en følelse av en ny boble hvor underliggende verdier ikke kunne forsvare den høye prisen. Ett år etter har verdien av BitCoins falt kraftig, men har fortsatt en betydelig verdi, i tillegg til at svingningene (volatiliteten) har falt. Betyr dette at vi nærmer oss en tilstand der kryptovaluta kan være nyttig som noe annet enn et rent spekulasjonsobjekt?


Det finnes to motstridende holdninger til kryptovaluta. Den ene hevder at desentraliserte løsninger som BitCoins er fremtiden. Den andre hevder at kryptovaluta mangler de egenskapene som gjør den til en valuta i utgangspunktet.


En verden uten autoriteter og lukkede transaksjoner

Menneskehetens største innovasjon ble en realitet da vi klarte å etablere tilstrekkelig tillit til å kunne samarbeide i store grupper. Disse tillitsprinsippene har gjort oss i stand til å investere tilstrekkelig i ny teknologi, infrastruktur og kunnskap. Vi har klart å skalere tillit i internasjonal skala gjennom å etablere sentrale entiteter som nasjonalstater og internasjonale organisasjoner. Hele den vestlige verdens ide om en samfunnskontrakt er tuftet på lånt tillit som må fortjenes over tid (anbefaler denne som en utmerket artikkel på tema). Dette har selvfølgelig ikke vært en rett linje og vi sliter til stadighet med at tillit rives ned og må bygges opp igjen i disse systemene. Et meget sentralt element i denne strukturen har vært nasjonale sentralbanker som har gått god for pengers verdi og dermed fungert som en garantist – en tillitsinstitusjon. Likevel har slike sentraliserte strukturer ved flere anledninger brutt de løfter de har gitt.


Kryptovaluta tilbyr en løsning på dette problemet. Ved bruk av den underliggende «blockchain» teknologien kan kryptovalutaer som BitCoin tilby en lignende tillitt som sentralbankene har hatt enerett på. Forskjellen er at mens sentralbanker styres av nasjonale myndigheter (til tross for lovfestet uavhengighet) er kryptovaluta distribuert. Denne distribuerte karakteristikken har to store fordeler.


For det første kan ingen ene og alene kan manipulere utstedelsen av BitCoins på samme måte som sentralbanker kan øke pengemengden for å dekke politiske behov. Enkelte proponenter av kryptovaluta ser på det som en måte å sikre individers frihet fra statlig undertrykking, mens andre ser det mer som en praktisk måte å «hedge» bort noe av risikoen som kommer av statlig kontroll på pengesystemet. På denne måten kan man se kryptovaluta som en måte å sikre seg mot kollaps i det tradisjonelle pengesystemet.


For det andre vil mange hevde at sentraliserte institusjoner (som sentralbanker) ikke evner å fange opp kompleksiteten som til enhver tid hersker i et økonomisk system. Dette argumentet kommer av mistroen til staters evne til sentral planlegging og det å avdekke de beste løsningene. Mer til poenget så ser mange kunnskap som så desentralisert og distribuert at ingen sentral myndighet vil klare å fange opp de nødvendige signalene for endring på samme måte som et marked gjør. Kryptovaluta som er basert på distribuerte nettverk er bedre egnet til nettopp dette formålet.


På et mer praktisk plan har kryptovalutaer et enormt potensial i å kunne håndtere transaksjoner på tvers av landegrenser og geografi og således bidra til høyere grad av finansiell inkludering. I dag koster det fort 20 USD å sende en penger fra Europa til Asia og kryptovaluta kan potensielt drive disse prisene ned mot null.


Rottegift og svindel

På den annen side av debatten finner vi investor Warren Buffet og CEO i JP Morgan Jamie Dimon. Buffet har ved gjentatte anledninger advart mot inventering i kryptovaluta generelt og BitCoin spesielt fordi de mangler en underliggende fundamental verdi til motsetning fra aksjer, obligasjoner, råvarer og andre investeringsklasser. «Orakelet fra Omaha» har beskrevet kryptovaluta som rottegift. Som leder for verdens største bank har Jamie Dimon vært skeptisk til kryptovalutaer fra starten og omtalte på et punkt disse som «en svindel» (en kommentar han senere delvis trakk tilbake. I likhet med Buffet er Dimon skeptisk til valutaens manglende underliggende verdi og de svingningene den utviser. Så langt har i hvert fall prisbevegelsen støttet deres felles syn.


En langt tøffere kritikk kommer imidlertid fra Nobelprisvinneren Paul Krugman. Krugman argumenterer med at mens alle andre innovasjoner i pengesystemer gjennom historien har vært preget av stadig lavere transaksjonskostnader, går kryptovalute i stikk motsatt retning. Han beskriver historien fra gull og sølv som var kostbare å utvinne og handle med, til papirpenger og senere kredittkort, nettbank og andre digitale betalingsmetoder som medførte adskillig lavere kostnader. Med dagens kryptovalutaer er utvinningskostnader og verifisering av transaksjoner i økende grad kostbart. Og dette er ikke noe vi enkelt kan fjerne, i følge Krugman, fordi det er måten vi sikrer tillit i et distribuert nettverk.


Det andre momentet Krugman trekker frem er knyttet til kryptovaluters underliggende implisitte verdi. Mens dollar har verdi fordi amerikanske myndigheter garanterer for det (eller som han sier: «cause men with guns says they have value»). Så mens et spekulasjonsangrep på en enkelt ordinær valuta (som George Soros sitt angrep på Bank of England i 1992) kan devaluere en valuta kraftig, vil den aldri miste sin verdi. Det kan imidlertid, i følge Krugman, skje med en kryptovaluta.


Rom for krypto

Selv om kryptovalutaer i seg selv er omdiskutert, satser flere store finansielle aktører på plattformer for å kjøpe og selge disse. Og det er mange trekk ved kryptovaluta som gjør det attraktivt for transaksjoner over landegrenser og direkte mellom mennesker. Videre tar det gjerne litt tid før markeder stabiliserer seg på en korrekt pris for ulike finansielle instrumenter. Og på den annen side betyr ikke prisen fra dag til dag så mye dersom man bruker eksempelvis BitCoin som transaksjonsmedium. Da kan du veksle fra USD til BitCoin til NOK på et brøkdels sekund og således ikke være så bekymret for endringer i prisen på BitCoin. I tillegg kan det fort komme tjenester fra tradisjonelle banker der de gjør transaksjoner på denne måten seg i mellom.


Men det store potensiale ligger nok mer i teknologien som gjør kryptovaluta mulig – nemlig blockchain (se en utmerket forklaring her). Det er også dette det internasjonale pengefondet IMF er mest opptatt av. Og det er verdt en egen bloggpost.

16 views