©2018 by Diginn

  • lmolden3

Hva gjør vi med AI nå?


Kunstig intelligens (AI) sa du? Jo, det er det mange som snakker om AI. Og det er en transformativ gruppe av teknologi som på den ene siden gjør livene våre enklere, men som samtidig fremmer noen fundamentale spørsmål om hvordan vi skal forholde oss til «smarte maskiner».

Og det er en transformativ teknologisk utvikling som kommer av AI. Det er lenge siden en AI (IBMs Deep Blue) slo verdens best sjakkspiller Gerry Kasparov. Og noen år senere slo en annen maskin (AlphaGo) verdens beste GO spiller. Og selv om vi nordmenn elsker sjakk er GO et adskillig mer komplekst spill for en datamaskin å spille fordi menneskelige faktorer spiller inn og fordi antall mulige forskjellige trekk er større enn antall atomer i det kjente universet (10172 for de spesielt interesserte). Et tredje eksempel er selvfølgelig IBMs Watson som gjennom massiv læring og smart kategorisering er i stand til å finne kreft og diagnostisere de fleste typer sykdommer, analysere menneskelige personligheter og utvikle innovative kulinariske oppskrifter for å nevne noe. Og mens alle disse supermaskinene ble gode ved å trene på millioner av datapunkter, har de nå gått videre.


AlphaGo trente seg først ved at ingeniører foret den med 30 millioner spill. Slik ble den, gjennom å være ekstremt rask til å lære, i stand til å slå de beste menneskene. Den var altså avhengig av å bli fortalt hva den skulle se etter. Etter sin første suksess med AlphaGo lanserte Google/Alphabeth sin nye AlphaGo Zero. Denne lærte seg GO ved å spille mot seg selv – altså uten å bli fortalt noe om spillet foruten de relativt enkle reglene. Og i løpet av veldig kort tid slo den ikke bare mennesker, men den knuste også sin opprinnelige slektning – AlphaGo. Zero hadde lært seg spillet på egen hånd. Og den hadde utviklet strategier for å vinne som intet menneske hadde tenkt på. Faktisk er vi der at ingen forstår hvordan Zero faktisk vinner.


Så hva betyr dette for oss? Jo, i dag inngår ulike typer AI apper, programmer og i bilene vi kjører. Det gjør ting litt enklere for oss. Med utviklingen som beskrevet over kan vi ganske raskt se en fremtid er AI bidrar i stadig større deler av vår hverdag. Vi ser allerede at folk dømmes av AI for forbrytelse og at røntgenbilder vurderes av maskiner. Og flere anvendelser kommer stadig til i flere deler av våre liv.


Utfordringen er at så og si all utvikling på dette feltet kontrolleres og drives av 9 store teknologiselskaper. 6 av disse (Apple, IBM, Alphabeth, Amazon, Microsoft og Facebook) er amerikanske og USA har glimret med sitt fravær i arbeidet med å forstå og regulere disse, noe som har blitt rimelig klart etter en rekke skandaler. Samtidig har den andre store aktøren, Kina, med sine 3 (Baidu, Tencent og Alibaba) utviklet seg symbiotisk med landets offisielle politikk om å bli verdens ledende økonomi. Landet ser AI som en helt sentral del i denne strategien.


I sin siste bok trekker NYU professor Amy Webb frem denne forskjellen og argumenterer for at AI er et offentlig gode som blir overlatt til private interesser i USA, og samtidig inngår som en nasjonal strategi i Kina. Webb utarbeider tre ulike scenarier som beskriver mulige fremtider for denne transformative kraften AI kan være. I beste fall kan AI bidra til vesentlige teknologiske og vitenskapelige gjennombrudd med betydelige sosiale og økonomiske gevinster. I verste fall kan AI bli et våpen for total kontroll selv i liberale demokratier. Utfallet avhenger av hvordan nasjonale myndigheter og internasjonale samarbeid håndterer teknologiens utvikling.


AI kan bli både vår beste venn, kurere sykdommer og øke vår produktivitet og livskvalitet. Men det krever nasjonale strategier som adresserer AI som et offentlig gode som bør gjerdes inn for å skape bred utvikling for de mange uten at det går på bekostning av vårt personvern og individuell frihet, og uten at teknologi blir proporitært til gevinst for de få. I boken legger Webb opp flere ideer til hvordan nasjonale myndigheter og vi som akademikere og forbrukere forholder oss til dette. Detaljene er mange og langt forbi hva jeg kan ta med i en blogg som denne. Men en ubevisst holdning til teknologien vil potensielt være katastrofalt og policy må adressere sentral ting som personvern, data eierskap, og AIs innebygde fordommer som følge av snevert definerte grupper som står for utviklingen (gjerne menn fra toppuniversitet i USA).


Dette er forhold som nå bør løftes inn i den nasjonale AI strategien bestilt av Næringsministeren. Denne bør dermed inneholde vesentlig mer enn hvordan vi skal innovere rundt AI raskest mulig. Og Amy Webbs bok er et godt sted å starte.

15 views